top of page

Hvordan maten vi spiser, påvirker blodsukkeret vårt?

Oppdatert: 29. sep. 2021

Maten vi spiser inneholder fett, proteiner og karbohydrater, men det er karbohydratene som, først og fremst, har en innvirkning på blodsukkeret vårt.

Når du spiser, bryter kroppen ned maten i små partikler, og fra karbohydratene ender vi opp med glukose. Det er dette som virker direkte inn på blodsukkeret vårt, og får det til å stige. For personer uten diabetes er dette stort sett uproblematisk, da glukosen blir fraktet inn i cellene for dannelse av energi. Men hos diabetikere vil denne prosessen være forstyrret. Hos de med diabetes type 2 (DM2) kan det være lav produksjon av insulin, som er det hormonet som bidrar til opptak av glukose, eller insulinet har dårligere funksjon, og ofte er det en kombinasjon av disse to.


Når blodsukkeret stiger, skilles insulin ut fra bukspyttkjertelen, og bidrar til at glukosen tas opp i cellene. Insulin er altså en slags nøkkel som åpner en lås i cellene, men når den ikke virker eller at det er for få låser som åpner seg, får man forhøyet blodsukker. Når insulin nivået er høyt bidrar dette også til at kroppen bremser fettforbrenningsprosessen, i tillegg til at det er et lagringshormon, som igjen vil øke lagring av fett f.eks.


Det er, som sagt, karbohydratene i kosten vår som gir blodsukkerstigning. Men det er forskjell på hva slags type karbo du spiser, sammensetningen av måltidet og hvordan maten er tilberedt.


Forenklet sett deler vi karbohydrater inn i sukker, både naturlig og tilsatt, stivelse og kostfiber. Naturlig sukker er sukker som finnes naturlig i maten, for eksempel fruktsukker i frukt og bær, og melkesukker og honning. Tilsatt sukker er vel klart; det vi tilsetter maten vår, gjerne i form av hvitt/raffinert sukker. Stivelse er mange sukkermolekyler i en lang kjede, som enkelt deles opp og tas opp i tarmen vår. Kostfiber er mer komplekse sammensetninger av sukkermolekyler, som kommer fra planteriket, og et karbohydrat vi mennesker ikke kan fordøye.


Stivelse og sukker er det som fordøyes raskest. Matvarer som inneholder mye stivelse er poteter, mais, brød, pasta og ris. Matvarer med mye sukker er gjerne brus og snop, men det er også mange skjulte kilder til sukker i matvarer.


Kostfiber er med på å forsinke blodsukkerresponsen når man spiser, det fremmer god fordøyelse og gir metthetsfølelse. Kostfiber finner vi i belgvekster, grønnsaker, frukt, nøtter, frø og grove kornprodukter. Proteiner og fett i et måltid vil også være med på å forsinke blodsukkerstigning.


Tilberedning har også stor betydning for blodsukkerstigning. Eksempelvis, rå grønnsaker har mindre effekt på blodsukkeret enn kokte. Konsistensen har også stor betydning, jo mindre partikler jo lettere er det å fordøye (opptaket øker). For eksempel, potetstappe gir raskere stigning enn kokte poteter, eller et glass juice gir raskere stigning enn et eple (for da har du fruktfiber som bremser opptaket). Ønsker du å spise en frukt, er det anbefalt å gjøre dette i sammenheng med et måltid, eller spise en neve nøtter til (ref. både proteiner og fett).


Komplikasjoner ved dårlig blodsukkerkontroll kan være mange. Senkomplikasjoner kan utvikle seg både i store og små blodårer, og kan gi økt risiko for hjerte/kar-sykdommer, som infarkt og angina pectoris, hjerneslag og nedsatt blodstrøm til bena. Samtidig kan også øyne, nyrer og perifere nerver skades.


DM2 er fullt mulig å behandle med kosthold og jevnlig mosjon. Redusere inntaket av raske karbohydrater er viktig, i tillegg til inntak av masse grønnsaker. Når det gjelder fysisk aktivitet er det anbefalt minimum 30 min aktiv gange hver dag, men styrketrening har vist seg å være veldig bra. Selv om man ikke produserer nok insulin eller har en insulinresistens, kan styrketrening av store muskelgrupper gjøre at man får en glukosetransport inn i cellene uavhengig av insulinkonsentrasjonen.


Ønsker du hjelp til å få kontroll på blodsukkeret ditt, ta gjerne kontakt, og jeg vil hjelpe deg på veien til en bedre helse.





Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page